Miljøperspektiv meieritomta
Byutvikling Grønne byer

Kortreist spaghettiby

By on 22nd March 2017

Glem sykkelbyen, messebyen, kunnskapsbyen, kulturbyen…
– Lillestrøm kan bli en spennende spaghettiby, sier Ronny Engebretsen, daglig leder i Øie Eiendomsutvikling. Vi sitter i en av fengselscellene i det gamle politihuset i Jernbanegata. Godt denne byen er i forandring.

Fra sitt moderne møterom fortsetter Engebretsen sin forklaring.
– I en komplett spaghettiby kan du jobbe, bo, oppleve kultur og handle. Alt i en umiddelbar nærhet. Funksjonene går over i hverandre, i en levende by, som stimulerer til samhandling på tvers av gamle skiller, sier han.

Ronny uteDømt til vekst
Rundt oss popper det opp nye kvartaler fortere enn folk klarer å henge med. Men det går altså for sakte.
– Lillestrøm er dømt til vekst, så vekst blir det jo. Det som er viktig er at Lillestrøm tar styringen og jobber aktivt med å få både studenter og flere arbeidsplasser i sentrum. Men det skjer jo noe. I Kvartal 24 er Kriminalomsorgen på plass. Slike store arbeidsplasser vil vi ha flere av. Men da må også kommunen få bedre kapasitet og ressurser til å bygge oppunder utviklingen, og til å jobbe med planprosessene. Det går for sakte i dag, sier Engebretsen.

Kastet ut
Han kjenner fortsatt på skuffelsen over å ha blitt kastet ut i første runde i kampen om Bane NOR og deres 1600 kontorplasser. Ved etableringen i 2016 fant de seg et hjem på Oslo S i stedet for i Lillestrøm.
– De hadde passet perfekt i Meierikvartalet, og det viser også hvor mange bedrifter med 10-20 ansatte vi må ha inn for å fylle opp en slik tomt, sier han.

meieritomta m kino

Mingleplass for studentene: Meierikvartalet bygges ut med grønne og åpne plasser, for å gi luft til lesehestene. Øie Eiendomsforvaltning ønsker seg studenter i sentrum. Les mer om Meierikvartalet her.

Lykken er studenter i byen
Nå satser han alt på studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Å få høgskolen til sentrum vil være veldig positivt. I andre byer har studenter ekstremt positiv effekt på bylivet. Derfor må den nye høgskolen ikke ligge i utkanten. Den må inn i bykjernen, slik at vi får ringvirkningene. Få studentene til å gå gjennom sentrum, sier han.
Øies ønske er å få HiOA til Meierikvartalet. De lokker med amfi med utekino, studentboliger og 20 000 kvadratmeter med moderne skolebygg.

For Engebretsen vil ikke ha et Varemessa 2- scenario. I dag svinger messefolket ut til høyre ved togstasjonen og borte er de. Ingen vet at det ligger hoteller og restauranter i tøffelavstand fra messa. De bor og spiser i Oslo.
– Nei, vi kan ikke få det sånn at studentene da svinger til venstre ut av stasjonen og ut i åkern, sier Engebretsen.

 Hva med miljøet?
For oss som er opptatt av miljøet og livet mellom husene, hvordan står det til oppi all byggingen?
– Det er viktig å få alle funksjoner inn i byen slik at folk blir uavhengige av privat transport. Som privat utbygger er vi også opptatt av å ta ansvar for byutviklingen, men det må også være lønnsomhet i prosjektene. Miljøvennlige byggemetoder er som regel god økonomi, men rekkefølgekrav og infrastruktur kan være krevende, sier Engebretsen.

Hva med høna?
I denne kortreiste spaghettibyen, hvor skal hønene bo?
– Poenget må vel være å skape gode byrom for de som bor der. Romslige balkonger, takhager og parker. Det er viktig for en by å ha noen parker. Det er vel så viktig som å ha hver sin lille flekk.

Engebretsen har fått en ide.
– Jeg vil faktisk si det er bedre å ha gode fellesarealer. Store parker tiltrekker seg også folk. Som i New York og London. Det kryr av folk på rekreasjonsområdene. Og det er et kommunalt ansvar å få det på plass, sier han.

Ser vi på bruken av flomvollen, må han få et poeng for det. Oslo har Frognerparken og Vigeland. Vi har Kunstparken med verdenskjente kunstnere. Vi er jo i gang.
Jeg lot meg nesten avlede.

Hva med livet mellom husene inne i kvartalet?
– Kvartalene må få kvaliteter som innbyr til at folk vil være der. Det gjelder både materialkvaliteter og hva slags aktiviteter man kan ha der. Første etasje må ha noen kule, trendy konsepter, og det må være nivåforskjeller, vann og grønt.

Og hønene?
– Jo, det kan man vel få til i Kvartal 37, kanskje. Men jeg tror det er noe beboerne selv må ta initiativet til for å få realisert. Men jeg er positiv, jeg, sier Engebretsen.

kvartal 37

Hva er urbane kvaliteter? Kvartal 37 bygges ut med 120 leiligheter og 1500 kvadratmeter næringslokaler. Her skal det bli plass til skjermede gårdsrom og et torg ut mot Storgata. Men hønsehold var neppe et av kriteriene ved tegnebrettet.


Øie Eiendomsforvaltning
driver kjøp, salg og utvikling av eiendommer i Oslo og på Nedre Romerike, og eier Meierikvartalet, Kvartal 37 og andeler i andre eiendommer i Lillestrøm. Øie har i dag 150 boliger under bygging, og 1500 boliger på reguleringsstadiet. De har også 250 boliger og 10 000 kvadratmeter næringslokaler til utleie. Selskapet har syv ansatte.

 

TAG
RELATED POSTS

LEAVE A COMMENT