Helene Løbach Rebne eier motebutikken Sofie i Lillestrøm.
Byutvikling Livsstil Ta byen i bruk

En av dem som tenner lyset

By on 20th November 2016

Jeg er klar for lunsj med fru Lillestrøm. Men det er best jeg ikke sier det til henne, at jeg kaller henne det. For hun liker ikke å stikke seg fram. Hun liker bare å få tingene gjort. Men for meg er hun fru Lillestrøm. En tante Sophie med hjerte av gull, som heier på alle som tenner lys i byen vår. For meg er hun selve lysmesteren.

I dag sitter hun bak vinduet hos Fratelli, med den blå boken foran seg og skriver på listen med bidragsyterne til Julegata. Ingen av de store butikkene står på den listen. Det er småbutikkene, de som strever for å overleve, men som likevel vil noe, som betaler. For din og min julestemning. Hesten i gata. Julemusikken.

Må tørre å stå sammen
Hun har det i fra faren sin. Det ble ikke lørdag i Bodø uten en tur med pappa til sentrum. Det var der hun fikk lørdagsfølelsen, og lærte seg nyttige grep om forretningsdrift. For faren og hans bestevenn drev begge med salg av kontorutstyr. De var sine egne verste konkurrenter og nølte samtidig ikke med å sende kunder til hverandre. Vinn, vinn, tenkte de. Vinn, vinn, tenker Helene. Sender du en kunde du ikke kan hjelpe ut av Lillestrøm, i stedet for til din nærmeste konkurrent, så har du tapt, mener hun.

Vel inne hos Fratelli finner jeg en sofa vi kan slange oss i, og inviterer Helene bort fra pinnestolen og regnskapene. Over i lunt lunsjlys. Men til tross for sofaen og kaffekosen, sitter Helene rak i ryggen. Hun ser på meg med et fast blikk. De mørkebrune øynene viker ikke unna diskusjoner og problemer. Helene tar tak. Helene ordner opp. Hun fylte 60 i sommer. Det la ingen demper på kontrollfriken. Men nå er hun mest bekymret for andre.
– Butikkene tar til seg mange som dropper ut av videregående. Når alle handler på nettet, hva skal skje med dem da? Tømmer vi første etasje er det heller ikke liv laga for de i etasjene over oss. For hvis ingen tenner lyset i første etasje blir bysentrum øde og åpent for miljøer vi ikke ønsker oss, sier hun.

Lørdagsfølelsen
Selv startet hun klesbutikken ”Sophie” inne i senteret på Triaden i 2001.
-Jeg hadde en jobb der det var min oppgave å si opp folk. Så tok jeg et valg og gjorde noe mer oppbyggelig i stedet. Men da Triaden begynte å holde oppe til ni om kvelden, la vi ned der, og fortsatte med butikken i Lillestrøm, sier hun.

Helene synes det er koseligere å ha butikk i en gågate i en by. Midt på Torvet. Midt blant menneskene som skaper livet i byen.
– Skal vi bygge en by må folk synes det er verdt å ta turen til sentrum i stedet for til senteret. Vi må ta vare på de spesielle butikkene. Det som skiller oss fra andre. Bygges det bare boliger blir vi en forlengelse av Groruddalen. Vi må ha en kombinasjon med kultur og arbeidsplasser også, sier hun.

Helene brenner for bylørdagen. Gode minner fra møter med naboer, venner, smaksprøver, lyder og lukter sitter i, fra lørdagene med pappa Håkon Løbach i Bodø.
– Hvis du ikke dro til byen på lørdag, gikk du glipp av alt, sier Helene.
I dag kjøper vi varene på nettet og mister mye av kosen.
– Jeg tror vi fortsatt har glede av teaterlørdager, kafélørdager, vindushopping, ta på, se på, plutselige møter med noen du kjenner.

Vil male byen rosa
Lillestrøm burde få det til. Å skape liv mellom husene.
– Vi har en fantastisk kommune som sørger for blomstrende gater hele sesongen. Vi har lys på torvet. Vi har kunstpark med ”Yes to All” og får herlige diskusjoner. Selv om Lillestrøm blir en veldig stor by, kan vi klare å gi folk følelsen av at du blir sett og kjent igjen, sier hun.

Det er plass nok til alle. Også Fugla-veggen og Europas største Am-Car treff.
– Vi burde være stolte av det, i stedet for å synes det er harry. Du liker kanskje ikke alle blomstene på enga, så la dem stå til de som liker dem. Vi hadde også hatt plass til en Operafestival og en Kunstfestival. Eller hva med å spørre Kygo? Neste gang det er Rosa sløyfe aksjon, synes jeg vi skal male byen rosa, sier hun.
Jeg ser det faktisk for meg. Helene med oppbrettede ermer. I kjeledress, med en diger malerpensel. Klar til å gjøre en innsats.

Hvordan ser Lillestrøm ut om ti år?
– Jeg håper inderlig det finnes nisjebutikker i førsteetasjene, med folk og liv i gatene. Et bilfritt sentrum der vi tør slippe barna ut i gatene, og ja da, Lill-Torunn, vi kan godt ha høner her også. De bilene vi har er miljøvennlige, og kjører i tunneler under jorden. Folk jobber i prosjekter og bruker byens felles plasser til både arbeid og moro. Og vi har skjønt at vi må bygge i høyden. Og Rikkes kunstsenter er på plass. Et gedigent flott kunstsenter for alle.

Hva med her og nå?
– Dagen starter i Kunstparken, som jeg er så stolt over og er blitt så glad i. Det er meg og bikkja på morgentur. Før verden har stått opp. Her møter vi morgenlyset. Selv om Lillestrøm ofte våkner til tåke. Men i tåka er det mye vakkert.

helene-lobach-3

Hos ”Sophie” bestemmer de ansatte det meste rundt sin egen arbeidsdag. Sammen har de utformet butikkens verdier, og hvilke krav de stiller til underleverandørene. – Jeg er opptatt av etikk, og av å gi og ta ansvar, sier Helene Sophie Løbach Rebne. Eller fru Lillestrøm, som jeg kaller henne.

 

TAG
RELATED POSTS

LEAVE A COMMENT