Kortreist: Ingerlise Wingaard er innkjøpsansvarlig i Duggurd. Foto: Marianne Otterdahl Jensen
Grønne byer Ta byen i bruk

Bønder i byen

By on 25th August 2016

Øverland får du være bonde selv om du bor i byen, med tilgang til sesongens godsaker fra fjøs og jorder. Jentene som jobber her kaller maten knuskren.

 – Vi startet opp fordi vi ville ha denne maten selv. Mange byfolk er opptatt av dyrevelferd og ren mat, sier daglig leder Marianne Røed i Duggurd.
Den tidligere vegetarianeren vil bare spise kjøtt fra dyr hun vet har hatt det godt mens de levde. Så selv om produktene fra Duggurd som regel er økologiske, er sporbarhet og kunnskap om driften hos leverandørene viktigst.

Renere mat
Selv på en regnfylt torsdag formiddag kommer folk innom gårdsbutikken på Øverland gård i Bærum. Med en frysekontainer, en kjølekontainer og et partytelt har jentene i Duggurd åpnet gårdsbutikk side om side med andelsjordbruket. Marius Eide fra St.Hanshaugen i Oslo er kommet for å handle stølsmorr.
– Vi vil ha sunn og god mat, uten antibiotika, sprøytemidler og annet tull. Man sier jo at næringsinnholdet er det samme i vanlig og økologisk mat, men man sier ingenting om at den er like ren, sier han.

Marius deltar også i kjøttabonnementet, og får 3 kilo økologisk kjøttdeig levert på døren en gang i måneden. I alt 250 abonnenter i Osloregionen, fra Lillestrøm til Drammen, står på utkjøringslista til Duggurd. Byleiligheter med små frysere tar ikke lett i mot en halv gris og en halv elg av gangen.

Større trend
Kooperativer og andelslag blir stadig mer populært. Byfolk setter seg på ventelister for å få grave opp gulerøtter av jorda. Rita Amundsen er med i andelslandbruket på gården på niende året.
– Det er bare fantastisk å få friske grønnsaker rett opp fra jorda, sier hun.

Leder Marianne Røed i Duggurd.

Leder Marianne Røed i Duggurd.

Rita stikker også innom gårdsbutikken for å handle andre varer.
-Som regel handler jeg smør og egg, men i dag ble det pølser, sier hun.

Det er flere enn byfolk i Osloregionen som har fått øynene opp for den nye trenden.
– Dette har fått en eksplosiv start i hele den vestlige verden nå. I Brooklyn har folk begynt med takhager. Mat og drikke er de to viktigste bestanddelene i livet vårt. Nå ser vi at de store matleverandørene begynner å ta etter, sier Einar Holte, spesialrådgiver innenfor kultur, næring og internasjonal kommunikasjon i Oslo Businessregion.

Sporbarhet og innsyn
At byfolk vil føle nærhet til matproduksjonen sier noe om behovet for det ekte, mener Einar Holte.
– Man vil føle at man er en del av den riktige, kortreiste og rene verdikjeden, i opposisjon til det samfunnet som har utviklet en ekstrem markedskapitalisme. Dyrevelferd og giftfri mat er viktig, men det er også matindustriens negative fotavtrykk internasjonalt. Transparens i produksjonsprosessene er blitt viktigere, og det kommer også innenfor klær og sko. Mange vil ha kvalitet fra en bærekraftig produksjon, og er lei av bruk og kast. Kanskje får vi etter hvert en revitalisering av små håndverksbedrifter, sier Einar Holte.

Byttet beite
På Øverland fortsetter kunder og leverandører å stikke innom i øsregnet. Kathrin Aslaksby kommer innom med upasteurisert geitost fra Olestølen mikroysteri. Kjørekaren fra Jøndal gårdsbakeri er innom med økologiske surdeigsbrød. I frysekontaineren kan folk blant annet forsyne seg med økologisk storfekjøtt fra Heinrich Jung i Solør. Diplomingeniøren fra Tyskland lar oksene få leve i 3 år før de slaktes, mot normalt 12-18 måneder. Det skal visstnok ha noe å si for smaken.

Innenfor låvedøren har den tidligere arkitekten fra Bærum sitt provisoriske kontor. Marianne Røed ble lettere omskolert på nettkurset Gründertrening med Fjellflyt.no, parallelt med at hun åpnet gårdsbutikken Duggurd i april 2013, sammen med Ingerlise Wingaard og Vibeke Michelsen. På det meste har jentene hatt 25 000 kroner i dagsomsetning på en god helgedag. Abonnementsordningen på økologisk kjøtt og vilt startet de opp i det små den påfølgende høsten, og har mottatt støtte fra Statens landbruksforvaltning.

Stoler på framtiden
Likevel har de hatt sine utfordringer.
– Det har vært lange perioder uten lønn, og uten egnede lokaler. I banken så de rart på oss da vi sa vi ikke hadde egenkapital, og ba oss komme tilbake om et års tid. Men vi stoler på at det fungerer på sikt. Hittil har kostnadene begrenset seg til leie av kjølekontainere og strøm, og konsulenttimer til eksperter på blant annet matsikkerhet og regnskap, sier Marianne Røed.

Hun tenker allerede fremover.
– Om få år har vi en ordentlig butikk med varme (!), der vi kan servere litt mat. Vi har et stort fryselager og et par tusen abonnenter på kjøttleveringen. Og så har vi kontakt med en restaurant som baserer menyen sin på våre råvarer, sier hun.

Denne saken ble opprinnelig skrevet for Osloregionen. Alle foto: Marianne Otterdahl-Jensen.

TAG
RELATED POSTS

LEAVE A COMMENT